"Lamma Bada Yatathanna" er det mest kjente arabiske tonediktet i muwashshah-stilen fra den arabisk-andalusiske litterære gullalderen. Sangen fremføres i 10/8-takt.

Muwashshah-stilen var en av de mest kjente formene for poesi i arabisk-andalusisk litteratur. Muwashshah-ene var sterkt strukturerte dikt som fulgte spesifikke mønstre for rim og rytme. De inkluderte ofte et refreng på slutten av hver strofe og kjennetegnes av kompleks ordspill, intrikate metaforer og en rik musikalsk kvalitet. Muwashshah-diktene ble som regel tonesatt og fremført med musikk og dans.

"Lamma Bada Yatathanna" ble komponert under den arabisk-andalusiske litterære gullalderen (ca. år 900-1400) på den iberiske halvøen. Denne perioden var preget av en levende utveksling av ideer, kulturer og kunstneriske uttrykk mellom arabiske, berberiske og europeiske kulturstrømninger. Det er usikkert hvem som har forfattet "Lamma Bada Yatathanna". Diktet har blitt overlevert muntlig gjennom generasjoner, og den eksakte opprinnelsen og forfatteren er vanskelig å fastslå definitivt så lenge i eftertid.

Diktet er skrevet på klassisk arabisk og kjennetegnes ved sine romantiske og mystiske temata. Diktet beskriver en lengsel efter ens kjære. Billedbruken i diktet henspeiler på naturen og sammenligner naturens skjønnhet med skjønnheten til den efterlengtede.