Utenriksminister Anniken Huitfeldts ektemann har 70-doblet sin aksjeinvestering på seks år, fra ti tusen kroner til halvannen million. Han har slått alle algoritmer og alle profesjonelle fondsforvaltere ned i støvlene. Er dette overhodet mulig uten innsideinformasjon? Do pigs fly?
Spesielt graverende blir dette når vi får vite at ektemannens aksjekjøp i Kongsberg-gruppen ble foretatt to dager efterat regjeringen drøftet nettopp Kongsberg-gruppens bidrag til den norske krigsinnsatsen i Ukraina. Ordet graverende dekker ikke hva vi her står overfor. Anniken Huitfeldt har gitt bort 75 milliarder kroner av norske skattebetaleres penger til Europas eneste nazistiske regime, som driver en brutal etnisk renskning av sin russiske minoritet. Anniken Huitfeldt hevder at hun har vært uvitende om ektemannens suksess i aksjemarket. Er det troverdig? Hvis vi hadde 70-doblet - syttidoblet - innsatsen uansett hvor, hadde vi fortalt det til ektefellen. Ektefeller har jo felles økonomi. Ikke å fortelle dette til sin kone vil gjøre at Huitfeldts ekteskap fremstår både absurd og grotesk. Profitten ekteparet har håvet inn på Norges krigføring mot Russland er like absurd og grotesk. Om Huitfeldt nå ikke forlater sin taburett, er dette enda mer absurd og grotesk. Statsminister Jonas Gahr Støre sier han har full tillit til utenriksminister Huitfeldt. Også dette er absurd og grotesk. Er det ikke lenger noen grenser for hvor utilslørt politikerklassen kan berike seg på andres nød og elendighet? Hittil har Ukraina mistet 400.000 mann i denne unødvendige krigen. Krigen er hauset frem av politikere som tjener grovt på den.